Egen pensjonskonto - hva er det og hva krever det av bedriften?

Lovbestemmelsene om «Egen pensjonskonto» ble vedtatt 3. mai 2019. De trer i kraft «når Kongen bestemmer», Finansdepartementets ambisjon er at dette blir 1.1.2021.

Prinsippet om egen pensjonskonto gjelder alle arbeidstakere i alle innskuddsordninger, det er dermed ikke et produkt som arbeidsgiver (eller livselskapet) kan velge å tilby.

 

Fortsatt skal det være krav til felles innskuddsplan i pensjonsordningen for at innskuddene gir inntektsfradrag for bedriften. Det fundamentalt nye ved lovendringen er at arbeidstakeren selv kan velge hvilket livselskap som skal motta, og forvalte, de pensjonsinnskuddene som gjøres for ham.

 

Finansdepartementets uttalte forventning er for øvrig at nyordningen vil føre til sterkere konkurranse i markedet, samt at arbeidstakerne får økt bevissthet om sine pensjonsinvesteringer.

 

Pensjonskontoen skal kun inkludere pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjonsordninger og løpende oppsparing i slike ordninger; dermed skal ikke fripoliser fra ytelsesordninger og oppsatte pensjonsrettigheter fra offentlig pensjon inkluderes i pensjonskontoen. Nytt regelverk får heller ikke noen virkning for arbeidstakere som sitter med pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold og som nå jobber i en bedrift med ytelsesordning, offentlig ordning eller «hybridordning». Disse kan likevel, som før, på eget initiativ samle pensjonskapitalbevisene sine hos ett livselskap.

 

Innenfor rammeverket for egen pensjonskonto – selvvalgt selskap – vil arbeidstakerorganisasjoner kunne danne innkjøpsfellesskap på vegne av sine medlemmer. Dette forberedes visstnok innenfor LO- og YS-miljøer.

 

Rammene rundt pensjonskontoproduktet

 

Jeg går nedenfor nærmere inn på det pensjonsmessige og rammene for selve produktet, samt de utvidede informasjonskravene som følger av omleggingen.

 

  • For alle medlemmer i innskuddspensjonsordninger etableres det en pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, dersom ikke medlemmet har besluttet at hans pensjonsinnskudd skal forvaltes hos annet selskap enn det hans arbeidsgiver har valgt. 
  • Alle pensjonskapitalbevis som medlemmet måtte ha når loven trer i kraft, overføres til denne pensjonskontoen, dersom medlemmet ikke har reservert seg mot slik overføring innen tre måneder etter at obligatorisk informasjon om ny ordning er gitt (passivt samtykke). 
  • Ved jobbskifte overføres pensjonskapitalen til pensjonskonto hos ny arbeidsgivers livselskap, hvis ikke arbeidstakerens pensjonsmidler forvaltes hos et annet selskap som han selv har valgt. Hvis arbeidstakeren reserverer seg mot overføring til ny arbeidsgivers livselskap, blir ikke midlene overført.
  • Pensjonskapitalbevis hvor det ligger avtalt en avkastningsgaranti, f eks en garanti som sikrer at pensjonskapitalen ikke taper verdi gjennom spareperioden, skal unntas fra prinsippet om passivt samtykke for overføring til pensjonskonto i nytt selskap. Slike pensjonskapitalbevis krever altså aktivt samtykke for overføring.
  • Hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje. Arbeidstakeren (kontohaveren) skal ha adgang til å gjøre endringer i investeringsporteføljen.
  • Av hensyn til enkelhet i ordningen mener Finansdepartementet at det ikke bør være adgang for arbeidstaker til å velge et annet investeringsalternativ for sin tidligere opptjente pensjonskapital enn det som er valgt for den nåværende opptjeningen. Dette vil bli gitt i forskrift. Dersom arbeidstaker ønsker ulike investeringsprofiler for tidligere og nåværende pensjonsopptjening må vedkommende i så fall forvalte midlene i separate avtaler.
  • Avkastningen av investeringsporteføljen skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale med livselskapet.
  • Kostnader til forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital dekkes av arbeidstaker, mens arbeidsgiver dekker kostnader til forvaltning av den pensjonskapital som arbeidstaker opptjener i gjeldende arbeidsforhold. Arbeidsgiver dekker alle kostnader til administrasjon av ordningen/kontoen.
  • I de tilfeller hvor arbeidstaker selv velger hvilket selskap som skal forvalte pensjonskontoen, gjelder at kostnader til forvaltning av midlene og administrasjon av avtalen dekkes av medlemmet. Departementet vil gi nærmere regler i forskrift om standardisert kompensasjon fra arbeidsgiver til medlem for kostnader til forvaltning av den pensjonskapital som medlemmet har opptjener i gjeldende arbeidsforhold.

 

Punktene ovenfor angir kortfattet hva som allerede ligger i lovvedtaket fra mai i fjor. Om kostnadsdekningen kan det være grunn til å presisere:

 

1)      Det skilles prinsipielt mellom kostnader til administrasjon av avtalen og kostnader til forvaltning av investeringene/pensjonskapitalen.

2)      Ved standardløsningen, at arbeidstakeren lar pensjonskontoen inngå i arbeidsgivers pensjonsordning, dvs til forvaltning hos arbeidsgivers valgte selskap, skal arbeidsgiver dekke alle kostnader til administrasjon av kontoen. Hvis arbeidstaker etablerer kontoen i eget valgt selskap, må han dekke administrasjonskostnadene selv.

3)      Når det gjelder kostnadene knyttet til forvaltning av pensjonskapitalen, skal det prinsipielt være slik at arbeidstaker skal dekke slike kostnader for opptjent pensjonskapital i tidligere arbeidsforhold, mens arbeidsgiver dekker kostnadene til forvaltning av den del av pensjonskapitalen som skriver seg fra gjeldende arbeidsforhold. Likevel slik at i de tilfeller hvor arbeidstaker velger egen forvalter, så vil sistnevnte kostnader bli dekket ved en standardisert kompensasjonsberegning, og denne kan gi som resultat et høyere eller et lavere beløp enn den reelle kostnaden. Forslag til en slik standardberegning har vært på høring, og forskrift vil sannsynligvis bli gitt i løpet av året.

 

Krav til informasjon

 

Det er vedtatt omfattende krav til informasjon fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Det er imidlertid verd å merke seg bestemmelsen § 1-1 i forskrift om innskuddspensjonsordninger:

 

Institusjonen (livsforsikringsselskapet) plikter å gi foretaket tilstrekkelig grunnlagsmateriell slik at foretaket (arbeidsgiver) er i stand til å oppfylle sin informasjonsplikt overfor arbeidstakerne.

 

De vesentligste nye lovkrav om informasjonsplikt knyttet til investeringsvalg:

 

  • Før arbeidstakeren tas opp som medlem i pensjonsordningen, og gjennom medlemstiden, skal arbeidsgiver gi medlemmet informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjonsordningen, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader.
  • I tillegg skal arbeidstakerne før opptak i pensjonsordningen, og gjennom medlemstiden, gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg. Det skal bl.a. gis informasjon om betydningen av gjenstående tid til uttak av alderspensjon.
  • Når arbeidstakeren har få år igjen til uttak av pensjon, skal arbeidsgiver gi informasjon om risikoreduserende tiltak.
  • Livselskapet skal på anmodning fra medlemmet gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen.

 

De vesentligste nye lovkrav om informasjonsplikt om selve overføringen og konsekvensen av overføringen:

Før overføring av arbeidstakers pensjonskapitalbevis til ny arbeidsgivers pensjonsordning, skal arbeidsgiver opplyse om:

  • at arbeidstakeren har adgang til å inngå avtale med et selvvalgt selskap om overføring av pensjonskapitalbevisene
  • at overføringen vil bli gjennomført hvis ikke arbeidstaker reserverer seg mot dette innen fristen på tre måneder etter informasjon er mottatt
  • hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, og beløpene
  • hvilken virkning overføringen vil ha for arbeidstakeren, herunder kostnader og mulige investeringsvalg for tidligere opptjent pensjonskapital
  • at arbeidstakeren kan få informasjon om sine kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til sine pensjonskapitalbevis fra de selskapene som forvalter dem, før evnt overføring

 

Punktene ovenfor er gitt i loven. Før loven trer i kraft vil Finansdepartementet fastsette nærmere regler om innholdet i den informasjonen som skal gis fra arbeidsgiver eller selskapet, jf forskriftens § 1-1, uthevet ovenfor og gjentas her:

 

Institusjonen (livsforsikringsselskapet) plikter å gi foretaket tilstrekkelig grunnlagsmateriell slik at foretaket (arbeidsgiver) er i stand til å oppfylle sin informasjonsplikt overfor arbeidstakerne.

 

Informasjon og råd til arbeidstaker fra arbeidsgiver eller livselskapet kan sendes eller gjøres tilgjengelig for arbeidstaker ved bruk av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at dette gjøres på en betryggende måte og at arbeidstaker ikke har reservert seg mot slik kommunikasjon. Når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, skal arbeidstaker få tydelig informasjon om muligheten for å reservere seg mot slik kommunikasjon.

 

Når kan 3-månedersfristen for passivt samtykke begynne å løpe?

 

Dette er det vanskelig å gi noe presist svar på. Slik jeg leser loven er det sannsynlig at 3-månedersfristen neppe kan begynne å løpe før loven er trådt i kraft, dvs tidligst fra 1. januar neste år. Fristen skal begynne å løpe fra det tidspunktet arbeidstakeren har mottatt den informasjonen som er beskrevet i innskuddspensjonslovens § 2-7, dvs omfattende informasjonskrav omtalt ovenfor. Fortsatt er det imidlertid grunn til å merke seg at Finans Norge stadig flagger følgende:

 

Vi vil samtidig fremheve at en velfungerende innføring av egen pensjonskonto er langt viktigere enn selve tidspunktet for innføring. Myndighetene, arbeidsgiver og leverandørene har et stort ansvar for at innføringen skjer på en trygg og god måte.

 

Bransjen har tett kontakt med Finansdepartementet i denne saken, ikke minst ved arbeidet i den Gjennomføringsgruppen som departementet har initiert. Det er nok fremdeles ikke 100 prosent sikkert at loven trer i kraft 1. januar.

0 0