Mer om pensjonskonto

Lovbestemmelsene om «Egen pensjonskonto» ble vedtatt 3. mai i år. De trer i kraft «når Kongen bestemmer», det er ikke fattet noen formell beslutning om tidspunktet, men det er vel kjent at Finansdepartementets mål er ikrafttredelse 1.1.2021.

Regelverkets status etter lovvedtaket 3. mai


Kort gjennomgang:
  • Prinsippet om egen pensjonskonto gjelder alle arbeidstakere i alle innskuddsordninger, det er dermed ikke et produkt som arbeidsgiver (eller livselskapet) kan velge å tilby.
  • For alle medlemmer iinnskuddspensjonsordninger etableres det en pensjonskonto i arbeidsgiverspensjonsordning, dersom ikke medlemmet har besluttet at hans pensjonsinnskudd  skal forvaltes hos annet selskap enn det hans arbeidsgiver har valgt.
  • Alle pensjonskapitalbevis som medlemmet måtte ha når loven trer i kraft, overføres til denne pensjonskontoen, dersom medlemmet ikke har reservert seg mot slik overføring innen tre måneder etter at obligatorisk informasjon om ny ordning er gitt
  • Ved jobbskifte overføres pensjonskapitalen til pensjonskonto hos ny arbeidsgivers livselskap, hvis ikke arbeidstakerens pensjonsmidler forvaltes hos et annet selskap som han selv har valgt. Hvis arbeidstakeren reserverer seg mot overføring til ny arbeidsgivers livselskap, blir ikke midlene overført
  • Kostnader til forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital dekkes av medlemmet. Arbeidsgiver dekker kostnader til forvaltning av den pensjonskapital som medlemmet opptjener i gjeldende arbeidsforhold. Arbeidsgiver dekker alle kostnader til administrasjon av ordningen/kontoen.
  • I de tilfeller hvor arbeidstaker selv velger hvilket selskap som skal forvalte pensjonskontoen, gjelder at kostnader til forvaltning av midlene og administrasjon av avtalen dekkes av medlemmet. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om standardisert kompensasjon fra arbeidsgiver til medlem for kostnader til forvaltning av den pensjonskapital som medlemmet har opptjener i gjeldende arbeidsforhold.
  • Det er samtidig vedtatt omfattende krav til informasjon fra arbeidsgiver til medlemmet. For at disse skal kunne innfris vil det også være nødvendig å stille krav til informasjon fra selskapet
  • Hvis arbeidstaker selv velger hvilket selskap som skal forvalte pensjonskontoen, gjelder det utvidede informasjonskrav for dette selskapet.
Punktene ovenfor gir en kortfattet oversikt over hvilke lovbestemmelser som allerede er vedtatt. I tillegg er det et par viktige spørsmål som må avklares i forskrift, og den jobbes det med nå, før den blir sendt på høring. Forskriften vil bl a regulere:
  • Fordeling av kostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når sistnevnte baserer seg på selvvalgt leverandør (i loven omtalt som «standardisert kompensasjon»).
  • Pensjonskapitalbevis som har en form for «reell garanti» er foreslått unntatt fra prinsippet om passivt samtykke til overføring. Skal en slik bestemmelse innføres, og hvilket krav skal i så fall settes til «reell garanti»?
Dessuten inneholder loven en hjemmel for departementet til å «… fastsette nærmere regler i forskrift om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen». Med andre ord, retningslinjer for hvordan informasjonskravene nevnt ovenfor skal innfris.

Gjennomføringsgruppen
Finansdepartementet har opprettet «… en bredt sammensatt gjennomføringsgruppe» som vil «… kunne bidra til å identifisere og drøfte ulike problemstillinger som må løses før reglene om egen pensjonskonto kan tre i kraft.»

Hovedorganisasjonene i arbeidslivet, livselskapene og Forbrukerrådet er invitert inn i gjennomføringsgruppen, som hadde sitt første møte 17. juni. Gjennomføringsgruppen skal først og fremst engasjeres i arbeidet med forskrifter, bransjestandarder, retningslinjer mv. samt problemstillinger knyttet til systemmessige løsninger. Det er ikke satt noen formell tidsfrist for arbeidet, men departementet har som nevnt pekt på datoen 1.1.2021 som mål for lovens ikrafttreden.

På NHOs pensjonskonferanse 13. november redegjorde Finansdepartementets avdelingsdirektør Åse Natvig for arbeidet i gjennomføringsgruppen, og pekte på følgende oppgaver:


Aktelle temaer for gjennomføringsgruppen

  • Forskrifter
  • Arbeidet med infrastruktur
  • Standardisert informasjon til arbeidstaker (bransjestandard)
  • "Den store flyttedagen" - gjennomføring

Hun skisserte også følgende overordnede tidsplan

  • To møter hittil: 
    • 17. juni (oppstart)
    • 28. oktober (forskriftsbehov og infrastruktur)
  • Møteserie frem mot (ønsket) ikrattredelse
    • Gjennomføringsgruppen
    • Åpne høringsmøter

Når det gjelder forskriftsarbeidet knyttet til delingen av forvaltningskostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når sistnevnte selv velger leverandør, så jobbes det etter hva vi har grunn til å tro med to alternativer, med noe ulike krav til informasjon utover den som arbeidsgivers selskap allerede sitter med. Vedrørende nivået på den standardkompensasjonen som skal gis medlemmet, så har vi så langt ingen

informasjon om gruppens/departementets synspunkter.

Det andre spørsmålet som krever avklaring i forskrift, er som nevnt knyttet til pensjonskapitalbevis som har en form for «reell garanti». Så vidt vi forstår er gjennomføringsgruppens syn at enhver rentegaranti skal medføre unntak fra prinsippet om passivt samtykke til overføring. Arbeidstaker må si fra seg garantien for at hans opptjente kapital, «pensjonskapitalbeviset» skal kunne inngå i egen pensjonskonto etter nytt regelverk.

Behovet for en «hub»
På NHO-konferansen redegjorde Geir Holmgren, Storebrand for arbeidet med å utvikle en «hub-løsning» for egen pensjonskonto. Dette arbeidet skjer også innenfor rammen av departementets gjennomføringsgruppe.

Definisjonsmessig vil en slik løsning beskrives som et nettverksnav, som for egen pensjonskontos del vil «… sikre felles infrastruktur for informasjons- og betalingsstrømmer» for alle selskapene i markedet. Dermed vil «Huben bidra til å sikre kontroll på 1,4 millioner arbeidstakeres rettigheter og pensjonsmidler…», og ellers kjennetegnes ved:
  • «Samhandling mellom alle aktørene»
  • «Infrastruktur for å møte operasjonelle konsekvenser»

Finans Norge peker på følgende hovedrisikofaktorer knyttet til hub-løsningen:
  • «Utviklingen av huben er et stort utviklingsprosjekt og i tillegg første gang pensjonsforetakene går sammen om å etablere en felles infrastruktur. Utviklingsprosjekter av denne størrelse og kompleksitet innebærer alltid en viss risiko for forsinkelser og økte kostnader»
  • «Innføringen av EPK, og de operasjonelle konsekvensene, vil bli betydelig enklere om bransjen lykkes med å etablere en hub som alle aktører knytter seg til. Dersom ikke alle, både eksisterende og fremtidige, aktører knytter seg til huben, vil det innebære en risiko for at formålet med EPK, dvs å gjøre pensjonsordningene enklere og bedre for arbeidstakere med «Mer pensjon for hver sparte krone» svekkes»
0 0