Raserer pensjonssparing for alle

Støre-regjeringen bryter med pensjonsreformen og raserer IPS-ordningen. Det fratar alle som ikke er så heldige å ha en god kollektiv ordning gjennom jobben en mulighet til å spare opp en fornuftig pensjon.

Et viktig premiss for reformen av folketrygden og endringene i tjenestepensjon, var at man skulle ha en tredje pilar: En individuell pensjonsspareordning. Dette er et løfte politikerne ga for å gjennomføre harde grep for å gjøre folketrygden bærekraftig. IPS er en mildt skattefavorisert ordning som norske pensjonssparere har sluttet opp om.

Dagens IPS-ordning er godt konstruert. Du kan sette inn et beløp, du får utsatt nettoskatt (22 %) på sparebeløpet det året du setter pengene inn, pengene er bundet frem til du blir pensjonist og du betaler nettoskatt (22 %) av hele beløpet (også avkastningen) når pengene utbetales. Ordningen er med andre ord symmetrisk. Det er samme skatteregel både inn i ordningen og ut av den. Skattefordelen i ordningen er lik for alle uavhengig av inntekt. Maksimal sparesats er i dag 40 000 kroner pr år. Regjeringen til Støre kapper dette ned til 15 000 kroner pr år.  

- Dagens ordning er at man kan spare 40 000 pr år, det vil si 3 333 kroner pr måned. For å sette det i perspektiv, har man 3 millioner kroner i gjeld som skal nedbetales over 30 år, er bare de månedlige avdragene i snitt 8.333 kroner. Når denne posten i familieøkonomien reduseres, åpner sparemulighetene seg. Dette er et med andre ord en sparemulighet for alle. Ved å sette maksimalsatsen til 15 000 kroner ødelegger man muligheten for svært mange med en dårlig tjenestepensjon til å spare en fornuftig pensjon, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

For pensjonssparerne er IPS ordningen meget bra. Ikke fordi skattefordelen er så stor, men fordi ordningen er oversiktlig og du trenger ikke bekymre deg for endrede skatteregler. IPS er også disiplinerende, den bidrar til at de pengene sparerne setter av til pensjon faktisk ikke utbetales før du når pensjonsalder. Det er en klar fordel for samfunnet at flest mulig settes i stand til å klare seg økonomisk i pensjonstilværelsen.

I motsetning til det de aller fleste nordmenn sparer i, bolig og mer bolig, finansierer disse pengene som i stor grad er bundet i en pensjonsspareordning som IPS ny verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Norsk økonomi skal gjennom en omstilling, til det trengs store mengder risikovillig kapital. Pensjonsmidler som er bundet i lang tid forvaltet av solide og langsiktige forvaltere, er perfekt til det formålet, sier Staavi.
Statistikken som Finans Norge samler inn viser at IPS er omfavnet av hvermansen.

Kvinner har omfavnet IPS, noe som er svært viktig fordi man vet at kvinner lever lenger enn menn, og følgelig har et større behov for å sikre pensjonstilværelsen økonomisk. Videre er det slik at nivå på pensjonsytelsene og utbetalingsperioden i tjenestepensjonsordningene kan variere relativt mye mellom offentlig og privat sektor, og spesielt mellom ulike arbeidsgivere i privat sektor. Arbeidstakere med de dårligste tjenestepensjonsordningene kan med IPS bidra til å utligne disse forskjellene.  

- Politiske reformer som treffer lommeboken til folk direkte og individuelt slik reformen av folketrygden gjorde, er beslutninger som er ment å vare over tid. Den binder også politikere. Det er sørgelig at regjeringen ikke har større respekt for de som har startet et spareløp, avslutter Staavi.

0