Status uførepensjon / uføretrygd / arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger – reaksjoner på siste lovendring og oppsummering av ulike uføreytelser som kan komme til utbetaling



Gjennom sommeren har det fra begge sider i norsk næringsliv kommet til dels svært negative utspill mot den siste endringen i lovverket for arbeidsavklaringspenger, og dermed hele oppfølgingssystemet for syke- og uføretilfeller blant personer i arbeidsfør alder.

– Altfor mange føres unødvendig over på uføretrygd og sosialhjelp i stedet for å hjelpes inn i jobb med arbeidsrettede tiltak som virker. Den trenden må snus, sier Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid & inkludering, til Dagsavisen.

Diverse enkeltsaker med åpenbart uheldig utfall for enkeltpersoner, er også blitt presentert i media.


Et kortfattet forsøk på faktabeskrivelse i hht Stien, NHO:

"Innstrammingen i AAP-regelverket trådte i kraft 1. januar 2018. Makstiden for å motta folketrygdytelsen ble kuttet fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ble også kraftig skjerpet. Endringene har ført til at flere tusen personer har mistet sin inntekt, og mange har endt opp på økonomisk sosialhjelp. Innstrammingene har også ført til en kraftig økning i antallet uføretrygdede".

Medieinteressen for deler av trygdesystemet knyttet til sykdom og uførhet gjør det aktuelt med en kort oppsummering av de ulike uføreytelsene innenfor det samlede lovverket.

Opplysningene nedenfor er hentet fra nav.no og aktuelt lovverk. Vi har i oppsummeringen forsøkt å få med de vesentlige bestemmelsene, og samtidig begrense oss til disse.

Sykepenger
En arbeidstaker kan være sykmeldt med sykepenger inntil ett år. Hvis han fortsatt er syk ved slutten av dette sykepengeåret vil det være mulig, etter søknad, å gå over på arbeidsavklaringspenger.

Sykepengene utbetales som full lønn, maksimert til 6 G. De første 16 dagene går for arbeidsgivers regning, deretter overtar NAV. Det er opp til arbeidsgiver om det også skal utbetales sykepenger for lønn utover 6 G.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)
AAP kan etter søknad ytes til arbeidstakere hvor arbeidsevnen – vurdert av NAV – er redusert med minst 50 %.

Full ytelse av arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av lønn siste arbeidsår, eller gjennomsnittet av de tre siste årene. Høyeste resultat av disse beregningene legges til grunn. Maksimal inntekt som medregnes er likevel 6 G.

Forsørgede barn under 18 år gir rett til barnetillegg, for tiden kr 27 pr barn pr dag.

Arbeidsinntekt tilsvarende 60 % av full stilling medfører redusert AAP. Arbeid utover 60 % medfører, med visse unntak, bortfall av AAP.

Hovedregelen er at AAP ikke kan utbetales i mer enn 3 år. På visse, helt bestemte, vilkår kan likevel utbetalingsperioden forlenges med 2 år.

Uføretrygd (uførepensjon) fra folketrygden
Før uføretrygd kan bli vurdert, må mulighetene for å fungere i arbeid «være avklart».

For å ha rett til å få uføretrygd må for øvrig følgende vilkår være oppfylt:

• Arbeidstakeren må være mellom 18 og 67 år.
• Han må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før «den avgjørende» sykmeldingen.
• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt.
• Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de 3 beste av de 5 siste årene før sykdomstilfellet som leder til uføretrygd inntraff. Det er kun årlig inntekt opp til 6 G som tas med i beregningen.

Uførepensjon i offentlig sektor
I tillegg til folketrygdens arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd vil offentlig ansatte få ytterligere kompensasjon i form av ytelser fra de obligatoriske, offentlige tjenestepensjonsordningene. Kompensasjonen (uførepensjonen) beregnes forholdsmessig etter fastsatt uføregrad. Uføregrad fastsatt etter folketrygdloven, skal normalt legges til grunn. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt.

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst 20 prosent. Uførepensjon ytes ikke til medlem som har fylt 67 år eller har nådd en lavere særlig aldersgrense fastsatt i eller i medhold av lov.

Kompensasjonen er satt til 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G, pluss et kronetillegg på 0,25 G, men slik at kronetillegget ikke kan være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Dessuten gis det 66 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G – for å dekke opp manglende folketrygd i dette lønnsintervallet.

Uførepensjon i privat sektor
Det er ikke lovfestet at arbeidstakere i privat sektor har krav på uførepensjon utover folketrygdens ytelser. For arbeidsgivere som velger å inkludere uførepensjon i personalgodene – eventuelt etter avtale med organisasjonene i foretaket – er det imidlertid gitt maksimalgrenser for pensjonsytelsene, men ingen minimumsgrenser. Reglene for dette er gitt i lov om tjenestepensjon (TPL) kapittel 8. Disse må i sin helhet etterleves for at foretaket skal kunne kreve skattefradrag for uførepensjonspremien.

Vilkårene for å kvalifisere til uførepensjon er stort sett identiske med vilkårene i offentlig sektor. Det presiseres imidlertid at minstekravet til nedsatt arbeidsevne for å kvalifisere til uførepensjon ikke kan settes lavere enn 50 prosent.

Uførepensjonsytelsene som er fastsatt i offentlig sektor, er i TPL gitt som maksimalytelser for arbeidstakere i privat sektor. Dermed er det åpent for diverse valgmuligheter for pensjonsplanens kvalitet, dvs graden av inntektskompensasjon ved inntrådt uførhet. Dette gjelder både den generelle prosentsatsen regnet av pensjonsgrunnlaget (maks 3 prosent) og kronetillegget (maks 0,25 prosent av G). Og ikke minst kompensasjonsgraden for lønn over 6 G, hvor det både er mulig å benytte en lavere sats enn 66 prosent og å maksimere pensjonsgrunnlaget til en lavere størrelse enn 12 G, f eks 9 G.

Hvis ordningen gir full kompensasjon for lønn mellom 6 og 12 G, innenfor maksimalen på 66 prosent, pålegger TPL at de generelle pensjonssatsene fastsettes på et nivå som ikke er uforholdsmessig lavt sammenlignet med uførepensjonen for lønn mellom 6 og 12 G fra pensjonsordningen. Regelverket inneholder ingen direkte anvisning for hvordan de generelle satsene i så fall må være, men ut fra lovens forarbeider har det vært antatt at det generelt må kreves 3 prosent av pensjonsgrunnlaget, uten noe kronetillegg.

0 0