Skatteetaten har nå kommet med sin veileder til beskatning av naturalytelser. Der foreslår de en kraftig skatteskjerpelse for ansattes fordel ved gruppelivsforsikringer, reiseforsikringer, helseforsikringer og andre frivillige forsikringer arbeidsgiver har tegnet for de ansatte. Finans Norge advarer sterkt mot konsekvensene av forslaget.
Forslaget innebærer at den ansatte må fordelsbeskattes ut fra prisen den enkelte ville betalt dersom forsikringen var tegnet individuelt i markedet.
Dette er kollektive ordninger hvor arbeidsgiverne gir enkle og gode ordninger for sine ansatte, så som gruppelivsforsikring og uførhetsdekning.
Prisen for slike forsikringer vil individuelt variere sterkt. En uføreforsikring for en ung arbeidstager i industrien vil kunne være svært dyr. Det samme gjelder en livsforsikring for en eldre arbeidstager. At disse skal fordelsbeskattes ut fra en slik individuell pris, kan umulig være hensikten til Finansdepartementet.
Svært byråkratisk
Dette vil selvsagt være svært uheldig, kostnadskrevende og byråkratisk. Dette er jo kollektive ordninger hvor arbeidsgiver bruker innkjøpsmakten sin til å få god pris. En del av prisingen av forsikringsrisiko handler om fellesskap, jo flere som er med i forsikringsordningen, jo flere kan man fordele kostnadene på. Prisen er drevet av sannsynligheten for at det inntreffer et forsikringstilfelle og konsekvensen når tilfellet inntreffer. Det blir derfor underlig når skattesystemet straffer de som er arbeidsaktive og del av et større fellesskap.
Å finne frem prisen den enkelte ville betalt for dette individuelt, vil være tidkrevende og byråkratisk. Prisnivået vil være et helt annet og vil også variere sterkt fra person til person. Å beskatte dette kan umulig være hensikten.
Rammer folk flest
– Det var en stor debatt om beskatning av personalgoder i vinter, og Finansdepartementet måtte delvis snu fordi det ble for stor motbør på beskatning av personalrabatter. Det er åpenbart god grunn til at departementet også må se på denne urimelige og utilsiktede effekten av veilederen fra Skatteetaten, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.
– Her har det åpenbart vært gjennomført en byråkratisk skrivebordsøvelse uten å sjekke ut hva de praktiske konsekvensene vil være med endringene. Det kan være at dette er rett rent skatteteoretisk, men i praksis vil dette ramme folk flest og være svært uheldig, sier Fåne
Store konsekvenser for mange
Denne fortolkningen av reglene vil ha store konsekvenser for mange arbeidstakere, og vi kan risikere at arbeidsgivere slutter med denne typen forsikringer til sine ansatte. Vi tviler sterkt på at dette er hensikten til regjeringen. Regjeringen har allerede måttet snu en gang på andre deler av beskatningen av personalrabatter, og bør revurdere dette standpunktet.
Regjeringen og organisasjonene har drøftet tallgrunnlaget for årets regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Resultatet er blant annet at over en million alderspensjonister får en økning i pensjonene på 8,54 prosent fra 1. mai.
