LO sier: Mer til pensjonistene - Støttes av AP

Det var aldri meningen med pensjonsreformen at pensjonistene skulle tape kjøpekraft flere år på rad. Jeg forstår godt at pensjonistene er skuffet. 

Det er de med god grunn. Det kan ikke fortsette sånn, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til Dagbladet.

Fra kontoret i Folkets hus har han god utsikt over Youngstorget, der tusener vil samles kommende onsdag på arbeidernes internasjonale kampdag. 

«Nei til økte forskjeller» er årets hovedparole. Og det er en av grunnene til at LO-lederen nå maner til kamp for landets pensjonister.

- I fire år har pensjonistene tapt kjøpekraft. Og i år ligger det an til nulloppgjør. Det forsterker forskjellene i samfunnet og truer oppslutningen om den viktige pensjonsreformen, sier Gabrielsen.

Forskjell på folk
LO-lederen er godt fornøyd med årets lønnsoppgjør som endte i enighet etter mekling med NHO et halv døgn på overtid. Resultatet ble det beste 

for lønnstakerne på flere år, med en ramme på 3,2 prosent. Men ikke alle var like tilfreds. Fordi reguleringen av pensjonene i det kommende trygdeoppgjøret  tar utgangspunkt i rammen fra 

lønnsoppgjøret og fordi prisveksten krever sitt, blir det lite igjen til de eldste.

- Resultatet gir et nytt år med smalhans for alderspensjonistene, sa Unios sjeføkonom Erik Orskaug til Dagbladet da lønnsoppgjøret var i boks.

Han anslår en realinntektsvekst på 0,03 prosent for pensjonistene. Lønnsmottakerne ligger ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea an til å 

få en reallønnsvekst på like under 1 prosent.

- Vi må tilbake til 2014 for å finne tilsvarende tall, sier han.

Vil endre
Stridens kjerne er den såkalte underreguleringen av alderspensjonene.
. Det er denne LO og Arbeiderpartiet vil ha endret. Og her blir det litt komplisert, for prinsippet bak underreguleringen er de nemlig enige med regjeringen om.
Enigheten skriver seg fra pensjonsforliket på Stortinget og innføringen av de såkalte levealdersjusteringene i pensjonsreformen. Gabrielsen sier det slik:
- Det var enighet om at pensjonene skulle reguleres noe under lønnsveksten, men det pensjonistene har fått er en regulering under prisveksten.
Forslaget til Ap som LO stiller seg bak, innebærer at dagens praksis, hvor løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng, 

erstattes av en årlig regulering med et gjennomsnitt av forventet lønns- og prisvekst.
- Dette er helt i tråd med pensjonsforliket. For faktoren på 0,75 prosent var bare en måte for departementet å operasjonalisere dette med underregulering på, sier Gabrielsen.

Sier nei
Fremskrittspartiet sto i likhet med SV utenfor forliket da pensjonsreformen ble vedtatt på Stortinget. Frp ønsker å fjerne hele underreguleringen, 

men har ikke vunnet fram i regjering. Og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) holder på sitt. Da Dagbladet konfronterte henne med tilsvarende kritikk som LOs, 

fra Ap og SV før påske, viste hun til at det var under de rødgrønne at alderspensjonen ble regulert med en fast faktor på 0,75 prosent.
- Man ga da uttrykk for at dette over tid vil tilsvare et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Samtidig ble det understreket at dette ville variere fra år til år. 

Når lønnsveksten er lav vil det kunne føre til at pensjonistene opplever en negativ inntektsutvikling, sa Hauglie til Dagbladet.
Hun fastholder at det ikke er aktuelt å endre dagens reguleringsregime nå og viser til at pensjonistene framover faktisk kan tjene på at reglene består.
- Nå har Statistisk sentralbyrå i sine siste prognoser anslått en reallønnsvekst på over 1,5 prosent de neste tre årene. Dersom dette slår til vil pensjonistene altså 

få en bedre realinntektsutvikling enn dersom pensjonene ble regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, sier Hauglie.

- Taper penger
Da Arbeiderpartiet i 2017 lanserte sitt forslag til endringer i underreguleringen av alderspensjonene, gikk statsminister Erna Solberg (H) ut med en advarende 

pekefinger på egne hjemmesider:
- Vi har vurdert dette forslaget flere ganger, men beregninger viser at det vil kunne gi en dårligere utvikling for pensjonister, framholdt hun.
LO og Unio viser på sin side til beregninger som viser at det motsatte ville ha vært tilfellet de siste årene. En alderspensjonist med 300 000 kroner i pensjon 

før den nye reguleringen startet i 2011, vil i 2018 ha nesten 4 000 kroner mindre i pensjon sammenlignet med en regulering langs de linjer som organisasjonene og Ap foreskriver, altså med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.
- Etter oljekrisen og mange krevende år med moderasjon og magre lønnsoppgjør, har pensjonistene hatt flere år med nedgang i kjøpekraften. Sånn skal det ikke være, og nå må regjeringen ta ansvar, sier LO-lederen.