Lovbestemmelsene om «Egen pensjonskonto» ble vedtatt 3. mai i år. De trer i kraft «når Kongen bestemmer»,
Finansdepartementet sier at det jobbes mot at dette skal bli 1.1.2021.
Prinsippet om egen pensjonskonto gjelder alle arbeidstakere i alle innskuddsordninger, det er dermed ikke et produkt som arbeidsgiver (eller livselskapet) kan velge å tilby.
• For alle medlemmer i innskuddspensjonsordninger etableres det en pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, dersom ikke medlemmet har besluttet
at hans pensjonsinnskudd skal forvaltes hos annet selskap enn det hans arbeidsgiver har valgt.
• Alle pensjonskapitalbevis som medlemmet måtte ha når loven trer i kraft, overføres til denne pensjonskontoen, dersom
medlemmet ikke har reservert seg mot slik overføring innen tre måneder etter at obligatorisk informasjon om ny ordning er gitt.
• Ved jobbskifte overføres pensjonskapitalen til pensjonskonto hos ny arbeidsgivers livselskap, hvis ikke arbeidstakerens pensjonsmidler forvaltes
hos et annet selskap som han selv har valgt. Hvis arbeidstakeren reserverer seg mot overføring til ny arbeidsgivers livselskap, blir ikke midlene overført.
• Kostnader til forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital dekkes av medlemmet. Arbeidsgiver dekker kostnader til forvaltning av den pensjonskapital
som medlemmet opptjener i gjeldende arbeidsforhold. Arbeidsgiver dekker alle kostnader til administrasjon av ordningen/kontoen.
• I de tilfeller hvor arbeidstaker selv velger hvilket selskap som skal forvalte pensjonskontoen, gjelder at kostnader til forvaltning av midlene og
administrasjon av avtalen dekkes av medlemmet. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om standardisert kompensasjon fra arbeidsgiver til
medlem for kostnader til forvaltning av den pensjonskapital som medlemmet opptjener i gjeldende arbeidsforhold.
Det ovenfor er altså kortfattet hvilke lovbestemmelser som allerede er vedtatt. I tillegg er det et par viktige spørsmål som må avklares
i forskrift, og denne jobbes det med nå, før den blir sendt på høring. Forskriften vil bl a regulere:
• Fordeling av kostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstager når sistnevnte baserer seg på selvvalgt leverandør (i loven omtalt som «standardisert kompensasjon»).
• Pensjonskapitalbevis som har en form for «reell garanti» er foreslått unntatt fra prinsippet om passivt samtykke til overføring. Skal en slik bestemmelse innføres,
og hvilket krav skal i så fall settes til «reell garanti»?