Utvikling i pensjonsmarkedet

Utviklingen av premier/innskudd og pensjonskapital for de ulike pensjonsformene, 

og totalt, etter Q2-2019

Da Finans Norge presenterte markedsstatistikken for årets 2. kvartal, ble det spesielt pekt på veksten i pensjonskapitalbevis, 

en vekst i løpet av siste år på 22,5 prosent. Veksten ble dessuten umiddelbart koblet til arbeidet med å realisere egen
pensjonskonto, hvor mye av regelverket er vedtatt og hvor reglene forventes å bli gjort gjeldende fra og med 2021.

– Det er interessant å merke seg denne veksten, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge. 

Den forteller oss at det er viktig å få på plass et godt regelverk for egen pensjonskonto.

Mye av pengene i pensjonskapitalbevis er spredd på mange små pensjonskapitalbevis, ofte i flere ulike selskaper. 

Med innføringen av egen pensjonskonto vil alle arbeidstagere som har innskuddspensjon, få samlet
pensjonssparepengene ett sted.

– Dette vil gi en mer effektiv forvaltning og administrasjon, slik at pensjonssparerne kan få mer 

pensjon for pengene, sier Kierulf Prytz.

Hun gjentar imidlertid at arbeidstakernes rett til fritt å velge forvaltningsselskap for pensjonskontoen, 

også for innskuddene fra arbeidstakerens gjeldende arbeidsgiver, fremstår som en ekstra utfordring for
livselskapene. Finans Norge har vært negative til dette elementet i modellen, gjennom hele høringsrunden.

Vi har sett litt nærmere på utviklingen av de totale pensjonsmidlene som livselskapene i Finans Norge forvalter 

(for bedriftsmarkedet, privat sektor) gjennom siste 5-årsperiode. I perioden har det jo, som godt kjent, 

vært betydelig bevegelse i styrkeforholdet mellom pensjonsproduktene.

Selv om pensjonskapitalbevisene naturlig nok er i kraftig vekst, så er det likevel fripolisekapitalen som 

dominerer med klar margin. På flere måter innebærer dette en krevende situasjon for livselskapene, 

som etterspør fremdrift i myndighetenes prosess for endrede rammebetingelser for fripolisene.

Finanstilsynets utkast til høringsnotat for lovendringer på dette området, av
3. juli i år, er fremdeles ikke (18. september) sendt på høring av Finansdepartementet.

Vi ser dessuten – nok en gang – på utviklingen av innskudd/premier for de respektive produktene, på helårsbasis.

Vi ser at premien til ytelsespensjonsordningene fortsatt har en positiv utvikling i 2014, og en svakere nedgang i 2015. 

Dette skyldes innføring av sterkere premieberegningsgrunnlag, K2013.

For øvrig preges ikke utviklingen av noen som helst nivåforbedring i bedriftenes pensjonsordninger, alle ordninger sett under ett. 

I siste fireårsperiode (for å ekskludere virkningen av grunnlagsforsterkningen) har totalinnskuddene økt med 

11,3 prosent. G-veksten i perioden har vært 10,9 prosent og sysselsettingsveksten, jf obligatorisk OTP, har vært 2,0 prosent
(SSB), som gir en slags referanseindeks på 13,1 prosent. Den nominelle veksten i pensjonsinnskuddene har således vært lavere. Dette skyldes nok at
innskuddsordningene som fases inn har dårligere kvalitet, og koster mindre, enn ytelsesordningene som fases ut, i snitt.